Fotball entusiasten Stian Haugen:
Skrevet av: Ingerid Bø
Foto : Ingerid Bø
Stian er en 16 (snart 17) år gammel gutt som bor sammen med familien sin på Rotnes. han er en allsidig gutt som både trener, driver med bilderedigering, jobber på Babis pizza, og det han helst gjør på fritiden er å spille fotball.
Vi setter oss ned i glasshallen,og jeg begynner intervjuet mitt med å spørre han hvilket lag han spiller på. Han smiler og svarer at han spiller for Nittedal IL. jeg fortsetter med å spørre han hva han spiller på laget. Han ler og svarer ”mener du posisjon?” jeg rødmer lett og svarer ”åja, det er det det heter ja.” han legger bena på bordet og sier ” jeg spiller midtstopper .”
Når begynte du og spille fotball, og hvorfor han ble så interessert?”
Han ser ut i luften og ser ut som han tenker tilbake på hvordan han hadde begynt med denne sporten, før han svarer ” tror jeg var syv år da mamma og pappa tok meg med på min første trening. Hadde egentlig ikke hørt så mye om sporten, men kjente noen venner fra klassen som sparka fotball, så folka hjemme tenkte at jeg kanskje ville synes det var moro. Og det var det jo. ”han tar en pause, ogser ut som han lurer på hvordan han skal formulere en setning før han fortsetter ” jeg tror grunnen til at jeg har fortsatt med og spille fotball så lenge, er at jeg får det til. Og så er det jo kjempe gøy da” han ler litt jeg titter ned på notatene mine og ser at det var et par ting til jeg lurte litt på innen for fotball. ”Har dere spilt i noen cuper da? ” han svarer med selvsikker het i stemmen ” jaja, vi har kommet til B-sluttspillet i Norway cup. Og i Dana cupen som er en turnering i Danmark, kom vi helt til 32 dels finalen i A-sluttspillet.” Selv kan jeg så vidt få ballen fremover så jeg svarer med en smule misunnelse ” dere er jo kjempe gode da! ” han smiler lurt og sier ” spør om bygdeturneringa da. ” jeg ler og svarer ” okei, hva med bygdeturneringa da? Har dere vært med i den? ” han legger beina på boret og svarer ”jah, den vinner vi hver gang den. ”vi ler begge to før vi fortsetter intervjuet. Jeg har nemmelig oppdaget hva han har på seg.
”Jeg ser du har på deg en LSK genser, er du en skikkelig supporter eller?” han smiler og ser ned på genseren sin ” Ja, jeg har jo årskort og sånn da” sier han. ”er du på alle kampene de spiller da eller?” han flytter litt på seg, og svarer ” Nei ikke alle, er på alle de nærmeste bortekampene og alle hjemmekampene deres, så kan jo si at jeg bruker en del tid på laget”
Han tar beina ned fra bordet, og legger henndene i fanget. ”hva var det som gjorde at du ble en så trofast tilhenger av LSK?” Han tenker igjen en stund før han svarer ” Jeg ble tatt med på en fotballkamp da jeg var liten, husker ikke helt hvem LSK spilte mot men jeg husker LSK kan man si. Det var en kjempespennende kamp med masse mål, og som endte med at LSK vant. Siden har jeg bare holdt med de uansett om de vinner eller ikke. ”
Jeg gjør meg klar til å runde av intervjuet med noen siste spørsmål. ”har du lyst til å bli fotballspiller, eller det noen annet du brenner for å bli?” han tenker litt før han svarer smilende ” hadde jo vært kult og bli fotballspiller da, men tror kanskje det hadde blitt litt vel mye trening. Har mer lyst til å bli fotballtrener. ”
Jeg smiler og skal til å spørre han om hvorfor han har lyst til å bli det når han plutselig lyser opp ” eller kanskje aksemegler. ”han ser ut i luften som om han drømmer seg litt bort, så jeg får han ned på jorda med mitt neste spørsmål: ” hvorfor aksjemegler, og fotballtrener?”
Jeg har lyst til og bli aksjemegler fordi jeg er interessert i endringer i samfunnet, gambling, og økonomi. Fotballtrener har jeg lyst til og bli fordi jeg har lyst til og få muligheten til og oppfylle andres drømmer, og lære andre hvor mange muligheter denne sporten kan ha.”
