Intervju med Sondre Solvang MidtskogenTekst og bilde av Senna Ahmed Han sparket en ball for første gang da han bare var 6 måneder gammel. Drømte en gang om å bli en profesjonell fotballspiller, men nå er han 17 år og litt usikker på fremtiden.
Sondre peker rett frem og svarer: Rett oppi her, i rekkehus i Nygårdsbakken, det er like ved skogen.
Jeg har bare en eldre bror.
Hører på nesten alt, det er litt opp og ned. En dag hører jeg på noe, og en annen dag hører jeg på noe annet. Nå er det mye Michael Jackson for tiden, hørte ikke så veldig mye på han før, men øynene åpnet seg da han døde.
Hmmm. Er redd for å dø, men frykter ikke det så mye at det er noe jeg går rundt og tenker på. Men når Vålerenga skal spille kamp så frykter jeg at de skal tape.
Fordi jeg hadde tenkt å bli fysioterapeut, men så droppet jeg det. Også valgte jeg det fordi jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil bli ennå, og man kan jo bli nesten hva som helst ved å gå studiespesialisering.
Jeg valgte det fordi det er interessant med hvordan media påvirker hverdagen. Også synes jeg Photoshop er gøy, er ikke så flink i det, så det er en fin mulighet å lære det nå. Og hvis det er noen problemer, så er det mye hjelp å få fra bror (som underviser i media- og informasjonskunnskap for 3. klasse.)
Det kan godt være, får se hvordan det går.
Vet ikke helt, broren min spilte fotball da jeg var liten så det var nok han som fikk meg inn. Nå synes jeg det er kjempegøy.
Jeg var 6 måneder gammel da jeg sparket en ball for aller første gang. Begynte ordentlig med fotball da jeg 5-6 år gammel.
Det er litt viktig, men det finnes jo ting som er mye viktigere. Det blir jo litt tungt på mandager hvis Vålerenga eller Manchester United taper på en kamp på en søndag, så fotball er litt viktig.
Ikke akkurat nå. Jeg drømte om å bli profesjonell fotballspiller før, men så ble jeg skadet i fjor så jeg orket ikke å satse mer på det.
Ja, alle har jo det. Brukket ryggen, selv om det ikke var med vilje, så skulle gjerne ønske at jeg hadde unngått det.
Vet ikke helt, kanskje studere. Har tenkt litt på å ta et friår, men kanskje ikke så lurt, for da blir det litt tungt å starte opp igjen etterpå. Så hvis jeg finner noe interessant å gjøre så kan jeg fortsette.
Jeg går ikke rundt og tenker på framtiden egentlig. Har flytta ut hjemmefra i hvert fall. Sikkert fått en grei jobb, bor kanskje alene, eller med en fin dame. Han lener seg bakover i stolen, ser ut som han tenker seg godt om, og svarer; ”… eller, jeg tar det som det kommer.”
Da har vi fått vite en god del om denne gutten!
|