Russefeiring, sunt eller ren galskap?

Russefeiring startet rundt 1700-tallet. På den tiden fantes det ikke universiteter i Norge, så ungdommen måtte reise til Danmark for å studere. For å få tilgang til universitetsstudiene måtte elevene bestå en eksamen artium. Når dette var over ble det satt horn i pannen på elvene. Deretter, når eksamenene var rettet, ble elevene stilt foran en eksaminator, og hvis de hadde bestått eksamen ble hornene tatt av. Dette var en måte å feire skoleavgangen på akkurat som vi gjør den dag i dag.

Russeklærne kom ikke før på 1900-tallet. Det var kun gutter som fikk gå med disse. Knutereglene oppsto på 1940-tallet. Noen av de samme reglene har vi enda men de blir mer og mer illegale for hvert år. Vi har nå i dag 4 forskjellig farger på russedraktene. Rød russ er for elevene som går studiespesialisering, blå russ går under økonomi, svart russ er yrkesfaglig, og grønnruss er elevene som går jordbruk. Det finnes også alternativer til elever som ikke vil dra russefeiringen like langt som andre angående sex og alkohol. Disse kalles kristenrussen. De får sine egne russeknuter som ikke innebærer sex og overinntak av alkohol. De har også sin egen festival i Kragerø hvert år.

Feiringen preges av et stort pengeforbruk, stort alkoholinntak og generelt dårlig moral. Foreldrene til avgangselevene ser på feiringen med bekymring og påpeker at de er redde for barna og den kommende eksamenstiden. Det skjer mange ulykker hvert år, og mye av det er at russen kjører brannfarlige russebiler. Det er over en lang stund blitt diskutert om eksamen skal flyttes. Noen mener russefeiring og skole burde kunne kombineres, mens andre mener russefering er galskap. ”100 år med russehistorie må få leve videre”, sier Jan Christian Vestre til VG.

Det finnes også en positiv måte å se på russefeiringen. Ser man på helheten av russefeiringen vil man kanskje oppfatte det som galskap. Men graver en seg lenger inn i det, vil en se at russen lærer seg og sette sine egne grenser i felleskap. Det hele er en sosial adkomst. Russen tar vare på hverandre og feirer den 13 år lange skolegangen med et sunt syn!

Vi har intervjuet Per Kristen Gisleberg om hva han syns om russefeiringen slik den er i dag. Per Kristen er assisterende rektor og har vært med på forberedelsene til russefeiringen flere ganger.

Foto: TVNorge

Prinsipielt synes Per Kristen at det har gått over stokk og stein med russefeiringen.  Det ødelegger mye av undervisningen. Folk blir syke, ukonsentrerte og fokuset ligger på et helt annet sted enn skolen og undervisningen. Personlig er jeg motstander av russefeiringen slik den er i dag”, sier han med en bestemt mine,” men før i tiden derimot”, smiler han lurt.  

På spørsmålet om hvordan han syns at elevene skal oppføre seg på skolen kommer svaret fort og tydelig fram ”på skolen er de elever og på fritiden kan de gjøre hva de vil for min del”.  Han er stort sett fornøyd med hvordan russen har oppført seg tidligere. Men han klager over at det aldri er ryddig etter russens arrangementer. ”Det er veldig dårlig planlegging blant russen. Og russebil kåringen bærer preg av det. Eggkasting er jeg ikke noe for, men vann er greit i små menger. Så lenge det ikke blir at du får en hel bøtte over deg.” Mener Gisleberg.
Per Kristen er absolutt ikke redd for at det kanskje ikke skal bli noen russ i fremtiden.” De som driver russen, selger klær, har arrangementer osv, tjener så bra at det kommer ikke til å bli borte. Det kommer aldri til å ta slutt på russen.” Sier han bestemt.

Vi spør om det er noe han gruer seg til med russen i år. Han tenker litt før han svarer ”Jeg gleder meg til samarbeidet med russen, men gruer meg til russetiden begynner, mai osv. ”
Per Kristen ser frem til 17. mai med trøkk i toget. Men han savner et tog hvor russen gjør litt mer ut av seg. ”Man kunne ha laget litt mer ablegøyer eller sprell,”  sier han noe oppgitt etter slappe russ under 17.mai togene. 
Han tilføyer at han ønsker russetiden flyttet til etter eksamen for da kan man dra den helt ut. Han påstår at 70 % av russen er døsyke når eksamen kommer pga av alle feiringene ute.

Vi intervjuet også årets Russepresident, Monica Torp Olufsen for å høre hennes meninger om russen og deres feiringer.

Monika bestemte seg for å bli Russepresident fordi hun syntes det hørtes ut som en stor og spennende utfordring. Også hadde hun veldig lyst til å gjøre russetiden til en spesiell forpliktelse. Hun ser både frem til å starte med russekroer og ha så mange arrangementer som mulig. Hun la også til at hun gleder seg til og bli kjente med de andre russene. På spørsmålet om hva hun gruet seg til, svarte hun med et spendt blikk; ”Jeg vet jeg kommer til å få en del bråk.” Sa hun litt glisende. ”Fordi det er alltid noe som kommer til å gå galt. Jeg tror også det å være russepresident innebærer en del rydding og en del forventninger hvor de fleste blir fornøyde, men noen som ikke blir det.” Hun sa at dette trodde hun kom til å gå uttover henne, men at ellers var det ikke mye hun gruet seg til.
Den nybakte Russepresidenten syntes også at ”dette snakket” om at russen kanskje skal bli kuttet ut, bare er tull. Hun tror at dette ikke kommer til og skje og at hun ikke bekymrer seg mye over dette. Hun syntes at ungdom må få lov til å markere at de snart skal ta eksamen og snart er ferdig med skolen. Russepresidenten fortalte også at hun var enig i at det er noen ulemper med å være russ med tanke på eksamen. ”Eksamen er bare to dager etter at feiringen er over, klart det er en stor ulempe.” Hun sa at det er mange som merker dette i stor grad når det gjelder studiepugging og at hun merket dette litt allerede nå.
Når det gjelder russens ”svarteliste”, syntes hun ikke at det skal være en liste med navn, men at russen skal få lov til og ha det litt gøy og markere at de faktisk er russ.
Vi spurte hva hennes synspunkt var når det gjaldt tilfeller med livsvarige skader fordi de har vært russ. Hun svarte ved å legge til at i hennes tilfelle har hun ikke hørt om noen skader eller liknende ved russen de årene hun har tilbrakt på Bjertnes. Men hun sa seg enig at det helt sikkert er noen som er litt for glad i å feste slik at det går litt over styr.

Da vi spurte om hvor mye penger hun har tenkt å bruke under russetiden og hvor mye en russ som skal være med på det meste må betale, lo hun godt og så ikke ut som hun visste hvor hun skulle starte og telle. Etter en liten tankestund, fant hun ut at hun personlig hittil lå på et beløp i overkant av 10.000 kr, men at hun trodde hun fort kom opp i et beløp rundt 15.000 kr. Vi spurte om dersom noen elever gikk over grensen, hvilke konsekvenser ville dette få. ”Jeg håper at dette ikke skjer med russen på bjertnes, men det kan føre til utvisning eller nedsatt i orden og oppførsel.” Hun la også til at den personen det får konsekvenser for, mister også respekten fra de andre i russen.
Til slutt spurte vi om det var dyrt og være russ, med tanke på klær og arrangementer. ”Det er kjempe dyrt! Arrangementer og klær koster kjempe mye!” Hun røper at hun har allerede brukt flere tusen kroner på klær.