Fra feiring av bestått eksamen til gjørmefyll og symboler i en lue

- en reportasje om russefeiring -

Russefeiringen kan regnes med å ha begynt helt tilbake på 1700-tallet, da måtte alle norske studenter dra til København for å studere, siden da hadde man ikke universiteter i Norge.
I København måtte alle bestå en eksamen før man kunne kalle seg student. De fikk et horn som ble festet i panna, og når resultatene fra eksamen var klare måtte de opp foran en eksaminator og dersom de hadde bestått ble hornene fjernet og de kunne kalle seg studenter. Hornet ble fjernet for å vise at det var tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Russ skal visst være en forkortelse for cornua depositurus som er det latinske ordet for ”å legge fra seg hornene”. 

Vi ville vite hvordan russefering har forandret seg på 100 år og hvorfor den har blitt til noe helt annet enn det egentlig handler om
På 100 år har russefeiringen gått fra å feire at man er ferdig med utdanningen, til fyll, festing og bruken av penger. Som vår egen Russepresident, Monica, regner med at hun allerede har brukt 10 000 kr. Dette er tydeligvis ”normalt” i det samfunnet vi lever i dag. Standaren har steget noe enormt mye i de siste årene når det gjelder busser, biler og alt som har noe med russe tiden å gjøre.

 Men hvordan var det før?

Vår egen Per Kristen Gisleberg har fortalt oss om hvor kjedelig han synes russetida er nå forhold til før. ”Det blir drikking og festing, that’s it” sier han. Per Kristen savner showet som de lagde før i tiden. Da var det alt fra russerevy, hetsing av lærere til å henge opp plakater på de lokale nærbutikkene hvor de kommenterte det ene og det andre. ”Vi drakk, var av og til ganske fulle. Men det var liksom ikke det som var det sentrale, det var å ha det moro og drive litt ap med folk og spesielt lærere. Men nå er det jo bare gjørme fyll og om å gjøre å drikke mest mulig og bare svada.” Sier Per Kristen.  
Monica derimot gleder seg utrolig mye til russetida i år, og hun sier at 90-kullet er en spleisa gjeng som hun gleder seg til å feire russetida med. ”I år har jeg faktisk veldig store forhåpninger, jeg vil at vi skal stå sammen som en og ikke enkeltindivider. Vi skal ha en ordentlig kåring, og sørge for at det skal bli terror. Folk skal merke at vi var russ. De skal huske oss!” forteller Monica energisk.

Knuteregler: Alle knuter må bevitnes av enten 1 medlem i russens hovedstyre, 2 medruss eller 3 foreldre. På russens hovedside www.russen.no står det også ” For 50 gjennomførte knuter dyppes dusken i sølvmaling. For 70 gjennomførte knuter dyppes dusken i gullmaling.” Men hvis man jukser med knutene får det konsekvenser, da blir dusken på lua klippet av. Man kan bare prøve seg på å vaske russebuksa, for da blir det ene beinet klippet av. Russeknuter går mest ut på få så mange knuter som mulig. Vi mener at de ikke har noen hensikt, men det er vel mest for morroskyld og for å underholde russen i løpet av russetiden. Det finnes også en knute for å være på skolen hver eneste dag i løpet av russetiden. Fra vårt synspunkt så mener vi at ikke russ knutene er uten hensikt. De som har lagte russeknutene oppfordrer flere til å være på skolen under russetiden. For å være på skolen hver dag så får man et lys i lua si. Fordi da er man ”skolelys”.

Hva mener du om russeknutene nå til dags?

Per Kristen uttaler seg om at han synes knutene er morsomme, og at det er knuter for veldig mye rart. Han sier også at han ikke Kan alle reglene når det gjelder å skaffe seg disse knutene. Han legger til ”Det å kjøre 134 ganger rundt i en rundkjøring er jo morsomt det, og det å kysse en politimann er jo også en veldig morsom knute”. Vi spurte jo selvfølgelig hvilke knuter han tok da han var russ. Han sier han tok de mest kjente som øl kork, is pinne og han døgnet. Det som også har forandret seg er at det har kommet flere knuter enn da han var ung.
Han mener alle knutene er ganske morsomme, men de som handler om å sitte under en pult i en hel skoletime og reise seg hvert femte minutt og rope skål kunne vært utelatt. Han mener klasserommet burde være skjermet for russefeiring, en rolle innenfor klasserommet og en rolle utenfor.
Når vi tok en prat med russe presidenten Monica Torp, sier hun at hun skal nok mest sannsynlig ta de mest kjente som McDonald, BigMac, Øl kork og sitte under noen pulter. Hun legger også til ” Også skal jeg jo ta kongla”, mens hun ler. Kongla er å ha sex utendørs, frivillig.

Vi ville vite mer om hvorfor Monica tror russe feiringa oppsto, og fikk som svar at hun trodde det kom fra unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Og at hun trodde det var for å feire at man var ferdig med skolegangen. ”Russefeiringa er vel egentlig en eneste stor fest, men i bunn og grunn så skal det jo markere at vi er ferdig med 12 års skolegang.” sier Monica.

Penger

Det alle opplever nå er at alt handler mer om penger enn før, og russetida er selvfølgelig intet unntak. Monica innrømmer at noe av det verste med russetida må være å tenke på alle pengene du har brukt. Men hun tror likevel det er verdt det, det er jo bare en gang i livet. Monica uttaler seg om at pengebruken har gått veldig mye opp. Vi hører om russe biler som er verdt mange hundre tusener og til og med noen som er verdt millioner. Hun har selv brukt en del frem til nå, og det er bare på russeklær og treff. Vi tror at russetiden er tiden de fleste ungdommer bruker mest penger på. De har utgifter til både russeklær, russetreff, bil og selvfølgelig alt utstyr som er til bilen, eller bussene. Det går jo en del penger med til alkohol også. Det er jo også noen steder her i Norge som er verre på pengebruken enn andre, men generelt har alt som har med pengebruk å gjøre i russetiden steget noe enormt. Jeg tror ikke de brukte penger på å kjøpe en buss i 1905. De som var russ på den tiden hadde andre tradisjoner i forhold til russetida i dag. Det finnes to hoved ”sponsorer” som har et utvalg av russeklær, som man kan bestille på nettet. Nå til dags er det mye mer å få tak i av diverse varer. Mye mer enn man fikk tak i før.

Russetreff

er en av de store begivenhetene ved å være russ. Det brukes veldig mye tid, penger og krefter for å planlegge russetreff, men det er verdt det. De største treffene er vel mest landstreffene i Stavanger og Lillehammer. Og på Tryvann pleier det å være liv. Det som er viktig for russen er for å få en buss eller bil som kommer seg frem og tilbake fra treffene. Det finnes også russebil- og buss kåring. Her handler det om å ha den kuleste bilen, med det beste anlegget og design.  Elevene på Bjertnes Videregående skole har allerede brukt ca 5000 kroner på diverse treff, som Stavanger, Tryvann, Hellerudsletta og Russen dag på Tusenfryd.

Russetida i et nøtteskall

Vi mener russetida handler om å feire at man er ferdig med en 12 - 13 års lang utdanning. Og styrke bånd med medelever, samhold og ikke minst bare å ha det gøy sammen i den siste tiden man tilbringer sammen på skolen. De fleste som går videregående utdanning splittes rundt omkring i landet etter at de er ferdig, og noen drar til og med til utlandet. Vi syns det er viktig å ta vare på den lille tiden man har sammen, for den kan fort forsvinne. Monica er enig med hva vi mener. I russetida går det mye penger, og det innebærer veldig mye fyll, men til slutt sitter du igjen med gode minner, erfaringer og en opplevelse du sent vil glemme. Du har kanskje venner som du har kjent hele livet, og hvem vil vel ikke oppleve russetida med de aller beste vennene du har. Man blir kjent med nye venner, som kan bli viktig senere i livet. Vi mener også at russetida handler veldig mye om fyll og dumme og morsomme utfordringer, men det er mest samholdet som går igjen under hele denne feiringen.  Og det er utrolig hvor mye tid og penger som går i løpet av denne perioden. Før så tok de på seg en lue, og det var russe tiden. Planleggingen av russetiden har blitt enormt mye større. Man begynner som regel ett år før. Noen sparer til og med penger et par år i forveien.