Hest for alle penga
Dette er Ida Svenkerud (17) en hesteglad og blid jente
Av: Hanne Engh
En jente med langt, solbleket hår sitter foran meg. Ida er en tvilling, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har kunnet fortelle hvem som er hvem i skolens lange ganger. Hun bor på en gård i Nittedal, og hest og ridning er mye av det som står i hodet på den målbevisste jenta. Hun trives godt på skolen, og virker som en blid og positiv person.
”Hva er ditt fulle navn?” Spør jeg raskt.
”Jeg heter Ida Svenkerud,” forteller hun og ser ned.
Jeg får inntrykk av at hun er litt sjenert og jeg fortsetter med å spørre henne om hvor gammel hun er.
”17 år. Jeg blir 18 den 22. desember,” informer hun meg.
”Hvor bor du da?” fortsetter jeg.
”Jeg bor her i Nittedal, bak ved rådhuset der,” ler hun.
Selv om jeg vet fra før av at hun er en tvilling, spør jeg om hun har noen søsken for å få i gang samtalen.
”Jeg har en tvillingsøster og en storebror,” sier hun og snur seg for å se hvem som kom inn døren.
Jeg har hørt om tvillingtelepati og jeg kunne ikke dy meg med å spørre om hun har merket noe til det eller andre ting med tvillingsøsteren sin.
”Jeg har ikke opplevd noe spesielt ved å ha en tvillingsøster som det blir framstilt på tv og sånn, men jeg har heller ikke opplevd og ikke å ha en tvillingsøster på den andre siden,” slår hun fast.
”Hva gjør du på fritiden?” Spør jeg interessert.
”Jeg jobber på Nittedal hestesenter hvor jeg også benytter meg av å ri. Jeg trives kjempegodt der,” forteller hun storfornøyd.
”Trener du?” fortsetter jeg.
”Ja, jeg rir jo nesten hver dag, men det er liksom ikke noen hardtrening,” forteller hun lattermildt.
”Hvor lenge har du drevet med hester?” spør jeg.
”Det har jeg holdt på med hele livet. Mamma og pappa har drevet med hest og i tillegg bor vi jo på en gård, så det kom jo naturlig for meg og satse på dette. Jeg fikk min første hest allerede som toåring,” informerer hun meg med et smil om munnen. Det virker som om den litt sjenerte jenta fort kviknet til da vi kom inn på dette temaet.
”Hvor lenge har du jobbet på hestesenteret?” skyter jeg løs.
”Jeg har jobbet der siden senteret ble opprettet. Dvs. si i ca to år. Jeg trives veldig godt der.” smiler hun.
”Hva fikk deg til å velge linjen studiespesialisering?” spør jeg.
”Jeg valgte studiespesialisering fordi det er den linjen som har flest valgmuligheter for videre utdanning,” hevder hun.
”Angrer du på valget av studieretningen?” spør jeg av egen erfaring.
”Nei, ikke foreløpig ettersom vi ikke har gått her så altfor lenge enda. Likevel ble jeg ganske skuffet over valget av det ene valgfaget. Jeg trodde at markedsføring og ledelse skulle være litt mer spennende,” forteller hun litt oppgitt.
”Trives du på bjertnes?” fortsetter jeg.
”Ja, det gjør jeg. Det er alltid noen å snakke med ettersom alle vennene mine går her.
”Hva ønsker du å gjøre etter videregående?” spør jeg interessert og gjør pennen klar for å skrive litt notater.
”Da ønsker jeg å ta en utdannelse, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil bli enda,” sier hun litt usikkert.
”Hva er din største fobi?” ler jeg.
”Jeg har ikke noen spesielle fobier som jeg kommer på, men jeg syns slanger er skikkelig ekle,” småler hun og rynker på nesen.
”Har du noen store drømmer i livet?” spør jeg henne og smiler.
”Jeg har veldig lyst til å ri OL i dressur, men det er umulig,” mener hun, og fortsetter: ”Det er kun en drøm ettersom en må ha flaks og en del penger. Det hadde heller ikke gjort noe å vinne i lotto,” ler hun
”Hva gjør deg skikkelig glad?” spør jeg.
”Det som gjør meg skikkelig glad er når hesten min går veldig bra, og det er vel stort sett det,” smiler hun.
”Hvor ser du deg selv om 10 år?” avslutter jeg.
”Da håper jeg at jeg har en eller annen jobb, og jeg driver med hester selvfølgelig. Kanskje jeg bor i utlandet?” undrer hun og legger til: ”Jeg vil gjerne bo i Danmark, Frankrike eller Tyskland.”