Dirty Bob

Dennis sin blogg

Dennis er en 16 år gammel gutt som går andre året studiespesialisering på Bjertnes Videregående Skole. Han er en veldig aktiv gutt som har mye å gjøre på fritiden både med trening og sosiale sammenkomster.

Vi starter intervjuet med litt småprat for å komme i ett mer avlappet modus. Dennis forteller meg at han syns det å gå på skole er veldig utfordrende og ikke minst spennende. Det at man er med venner er det som gjør skoledagen mest gjennomkommelig, men det har jo selvfølgelig litt negative sider det også.

- Hadde ikke skolen vært et så sosialt sted ville jeg nok brukt mer energi på å følge med i timen og sette meg inn i det vi har om. Allikevel syns jeg det er bra å ha venner på skolen, for hvis man bare prioriterer riktig, kan man få med seg det læreren snakker om og bruke friminuttene og fritiden på å snakke med venner.

I vennegjengen er Dennis venn med alle og et av de mange kallenavnene hans er ’Dirty Bob’. Grunnen til dette er at han en gang kalte seg selv det bare for å tulle da han var med en venninne. Han sier med en irritert stemme at hun begynte å si det videre til andre og etter dette har det blitt et kallenavn. Han ber meg ta med at hun er en stor taper. Dennis er som sagt veldig sosial og er med alle vennene sammen på sammenkoster, men han er såpass god venn med alle at han ofte også er alene med vennene sine. I tillegg til den faste vennegjengen har Dennis også andre vennegjenger på andre skoler. Han har fått mange nye venner etter han startet på Bjertnes for et år siden, men han greier allikevel å holde kontakten med de gamle vennene sine. Han innrømmet at det å holde kontakten kan være vanskelig til tider, men med skating i Haugenstua og på Ekeberg slår Dennis to fluer i en smekk med å invitere med seg gamle og nye venner.

Fritiden til Dennis er når han ikke er på skole, jobb eller gjør lekser. Denne tiden bruker han for det meste på å trene (og det syns!). Treningsmetodene hans er ganske varierte, alt fra balanse til boksing. Selv om Dennis trener på mange forskjellige måter får han ikke trent på yndlingstreningsmåten sin som er kampsport. Grunnen til dette er at han bare er 16 år og for å være med på kampsport treninger må man være 18. Men Dennis er fast bestemt på å starte 14.desember 2011. Han viser meg et par knep som ble brukt av israelerne for å forsvare seg mot nazistene. Disse knepene er designet for å være raske å lære, enkle å beherske og effektive i krig.

Prison Break er også noe som tar en del av fritiden hans. Han ser hver episode og sier det er livet hans. Men da jeg spør om han kjøper sesongene på dvd og ser på dem flere ganger seg han dumt på meg og svarer nedlatende: Hva er vitsen med det a?! Når man har sett det en gang, da har man sett det. Det er jo skikkelig spennende å se det en gang, men å se det enda en gang da man vet hva som skjer er jo ikke noe gøy! Som hvis en åpner en dør og ser et ansikt, så er det ikke noe gøy å se at han åpner den døra enda en gang for da vet man at han kommer til å se et ansikt.

Som nevnt tideligere har Dennis altså en jobb. Jobben er på Rimi på Oslo S og her jobber han fire ganger i måneden, 5-6 timer hver gang. Dette er ikke noe han trives med, for når jeg spør om jobben på Rimi er noe han vil jobbe videre med får han et irritert uttrykk i ansiktet og nærnest roper: ”Nei! Jeg får gnagsår, møkk under neglene og torskerogn i øya!” Han viser meg sine velstelte negler. ”Jeg gjør det kun for cash.” Dollargliset lyser opp hele rommet. Pengene han tjener blir brukt på klær, skateutstyr, kebab og masse random ting.
En aktivitet Dennis gjerne kunne brukt mer tid på er paint-ball. Han er med i en gjeng som liker å dra opp i skogen med paint-ball utstyr og skyte på hverandre. De deler seg opp i lag og prøver å overta hverandres baser. Dennis er en person som legger hele sjelen sin i det han driver med, så for paint-ball matchene har han kjøpt utstyr som gjør at han går i et med naturen. Utstyrer gir også mer innlevelse i leken, i tillegg til det at paint-ball er ulovlig gir et lite kick i frykt for å bli oppdaget.

Sauegjeting, det er et ord som får frem et stort smil om munnen på Dennis. Da han var på overnattingstur i starten av sommerferien 2009, jaget han og en venn sauer i timevis. Etter å ha løpt etter sauer i flere timer var Dennis fortsatt ikke lei. Den eneste grunnen til at han sluttet, var at vennene hans dro han med seg tilbake til telte fordi de syns så synd på sauene. Dennis liker sauegjeting så godt, at han om høsten blir med opp på hytta til onkelen bare for å være med på å gjete inn sauene. Mens han forteller om sauegjetingen merker jeg at han blir veldig ivrig. Jeg avslutter derfor intervjuet før han kommer med gamle historier om alle turene på hytta. Jeg reiser meg og takker han for intervjuet.